For Norge er denne konflikten den farligste
Source: Nettavisen | Original Published At: 2024-02-15 09:18:31 UTC
Key Points
- Russlands invasjon av Ukraina og alliert samarbeid med Iran og Kina utgjør en eksistensiell trussel mot vestlige demokratier.
- Norske medier og politikere mangler ifølge forfatteren tilstrekkelig kriseforståelse og fokus på autoritære krefter.
- Putin blir sammenlignet med Hitler, og det fremheves at Vesten har sovet i timen både historisk og nå.
- BRICS-landene (spesielt Kina, Russland, Iran) samarbeider mot vestlige interesser i internasjonale fora.
- Forsvaret av frihetsverdier krever økt militær og ideologisk opprustning ifølge forfatteren.
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg tror det er et spørsmål mange stiller seg, men som det ikke snakkes så høyt om fordi tanken er skremmende.
Når kampen mellom frihet og diktatur tilspisser seg har både politikere og medier et stort ansvar for å løfte blikket og nyansere debatten.
Mens verdens øyne og spesielt norske mediers oppmerksomhet er rettet mot Gaza, pågår Russlands invasjonskrig i Ukraina for fullt.
Krigen i Midtøsten har gitt Putin mer «arbeidsro». Samtidig forsyner Iran Russland med droner og er involvert i stort sett alt som skjer i Midtøsten.
Sylvi Listhaug Sylvi Listhaug, partileder i Frp, er en av flere partiledere som vil skrive i Nettavisen fremover. Listhaug kommer fra Sjøholt i Møre og Romsdal, og har bakgrunn som adjunkt fra Høgskulen i Volda.
De autoritære landene på fremmarsj
Vi kan slå fast at krigen i Gaza, som ble utløst av Hamas sitt terrorangrep på Israel den 7. oktober i fjor, har kommet som bestilt for Putin. Parallelt med krigen i Gaza gjennomfører Houthi-militsen i Jemen jevnlige angrep mot sivil skipsfart i Rødehavet.
Siden USA blir bundet opp enda mer gjennom det som nå skjer i Midtøsten, kan også Kina være fornøyd med redusert global oppmerksomhet rundt egne planer for Taiwan.
De autoritære landene er på fremmarsj og dette er skremmende for Vesten og alle oss som vil ha frihet og demokrati.
Les også Timingen kunne ikke ha vært dårligere
Problemet vokser seg større når medier og politikere ofte ser ut til å glemme hvilke verdier som står imot hverandre.
For det er ikke enkeltstående konflikter med helt unike særpreg vi nå ser utarte seg i Europa, Asia og i Midtøsten. Det er en verdikamp som har lange historiske røtter med ideologi som hovedskillelinje.
Det er retten til å være den du er, ytre dine meninger uten å frykte for ditt eget liv, organisere deg fritt og tro på den religionen du vil på den ene siden. På motsatt banehalvdel står sensur, ensretting, religiøs fundamentalisme og tvang.
Det er frihet mot diktatur.
Putin er vår tids Hitler
Heldigvis har EU nå blitt enig om en ny hjelpepakke til Ukraina. Det samme er vi avhengig av at USA får til. For hva står vi egentlig overfor med krigen som nå pågår for fullt på vårt eget kontinent?
Vi må være så ærlig å si at Putin er vår tids despot. Vi bør behandle ham som vår tids Hitler.
Menneskeliv betyr ingenting. Han sender tusenvis av russiske menn i døden ute å blunke, akkurat som Stalin gjorde for 80 år siden. Hans stormannsgale mål ser til å være et ønske om å bygge et nytt imperium, med Sovjetunionen som en nostalgisk drøm.
Det er ingen tvil om at for Norge er denne konflikten den farligste, fordi vårt naboland er den ustabile part som bruker alle midler for å nå sine mål, midler som for vestlige demokratier aldri vil kunne benyttes.
Men vi har opplevd Hitler-Tyskland tidligere uten at vi så farene tidlig nok.
Kan vi si vi har gjort det nå?
Europa har sovet i timen
Russland angrep deler av Ukraina allerede i 2014. Tyskland gjorde seg enda mer avhengig av russisk gass etter dette. Vi kan fastslå at Europa nok en gang har sovet i timen.
Samtidig som Russland har økt produksjonen av forsvarsmateriell som ammunisjon og missiler betydelig, går det smått med Vesten. Produksjonen har knapt blitt økt på to år.
I Norge tapper vi ned egne lagre for å gi til Ukraina som er nødvendig, men det går altfor sent å ruste opp vårt eget forsvar.
Det er bra at det nå snakkes om langtidsplan for Forsvaret.
Jeg mener vi har for lite hastverk. Den nødvendige kriseforståelsen er ikke på plass hos regjeringspartiene.
Allerede i mai i fjor fremmet Frp forslag om å sette ned en gruppe på tvers av partiene som kunne begynne å jobbe fram et forsvarsforlik. Først i oktober våknet regjeringen og nok et halvår gikk tapt.
Verdens øyne på Gaza
Parallelt med Putins angrepskrig i Ukraina utspiller det seg grusomme scener i Gaza. Alle synes det er uutholdelig å se menneskelige lidelser og uskyldige liv som går tapt. Men Israel er omgitt av fiender som ønsker død over jødene og utslettelse av staten Israel. Dette er krefter som deler Putins kamp mot vestlige frihetsverdier som en objektiv rettsstat og ytrings- og religionsfrihet.
Det er et faktum som dessverre får altfor lite oppmerksomhet i både medier og blant norske politikere.
Mens norske medier nesten utelukkende konsentrerer seg om det som skjer på Gaza, overser man samtidig det større bildet. Kriseforståelsen uteblir også her. Det faktum at bak alle terrororganisasjoner som angriper Israel, USA eller sivile skip står Iran, får knapt oppmerksomhet.
Iran støtter Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og Houthiene i Jemen med penger og våpen. De støtter Proxy-krefter i både Syria og Irak som bidrar til å destabilisere disse landene. Iran arbeider for å utvikle atomvåpen og har, ikke minst gjennom de siste årene, fått et nært forhold til Russland.
I Asia kan ettpartistaten Kina fortsette ufortrødent å bygge opp sine militære kapasiteter. De støtter Russland og har alt å tjene på at USA blir opptatt med å håndtere Russland og Midtøsten. Målet er et «samlet» Kina der Taiwan skal bli en del av riket. Slik kan enda flere mennesker legges under despoten Xi Jinping.
Og despotene finner hverandre.
Iran, Nord- Korea, Russland og Kina samler også støtte mot Vesten i internasjonale fora, blant annet gjennom økt samarbeid med flere store og fremvoksende økonomier i BRICS-landene.
Les også En større trussel enn Putin
Vesten må våkne
Vesten, demokratiet og de grunnleggende frihetsverdiene våre er under press. Despoter, terrorister og autoritære krefter er på fremmarsj. Nå er det på tide å våkne.
Første bud er å få på plass en bedre kriseforståelse for hvilke autoritære krefter vi faktisk står opp mot. Både media og politikere har sammen et ansvar for å løfte blikket og nyansere debatten. De samme ideologiene og ideene vi ser i Midtøsten, Kina og i Russland er bekjempet før.
For å beholde friheten vår må vi greie det igjen. Uten frihet er vi ingenting.