Kina, Russland, terror og cyberangrep er alvorlige trusler mot Norge i 2024.
Source: Aftenposten | Original Published At: 2024-02-12 10:12:09 UTC
Key Points
- Russland og Kina dominerer trusselbildet mot Norge i 2024
- Økt terrorfare fra ekstreme islamister etter Gaza-konflikten
- Cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner nevnes som alvorlige trusler
- Kinesisk militærpersipnel og forskere tilknyttet PLA er påvist i Norge
- Russisk-norsk samarbeid med Kina svekker Vestens posisjoner
To stater dominerer trusselbildet mot Norge i 2024. Myndighetene frykter også terror fra ekstreme islamister.
Kampen mellom Vesten og Russland og Kina er hovedkilden til alvorlige og økende trusler mot Norge. Nordmenn advares mot å la seg lure på nett.
Nils Andreas Stensønes, sjef for E-tjenesten, Beate Gangås fra PST og Lars Christian Aamodt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet la mandag frem hver sin alvorstyngede trussel- og risikovurdering.
– Russlands angrep på Ukraina er et tidsskille, og krigen pågår for fullt. Nå er det alvor, vi må ruste oss bedre til en usikker fremtid, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Han og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) tok mandag formiddag imot den årlige trusselvurderingen fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Situasjonen er svært alvorlig, ifølge Lars Christian Aamodt, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Vi må forstå at vi står overfor formidable krefter. Scenarioer som før virket utenkelige, er nå realistiske.
Lars Christian Aamodt Direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
– Russland står sterkere
Mye handlet om Ukraina-krigen på fremleggelsen.
– Russland står sterkere i krigen nå enn for ett år siden. Årets fokus tegner et dystrere bilde enn fjorårets, sa Nils Andreas Stensønes, sjef i Etterretningstjenesten.
Han trekker særlig frem det russiske samarbeidet med Kina, at sanksjonene ikke biter som man hadde tenkt, og at den russiske forsvarsindustrien går for fullt.
Nils Andreas Stensønes Viseadmiral og sjef for Etterretningstjenesten
Russland ser på krigen i Ukraina som en stedfortrederkrig som de utkjemper mot Nato, sa han.
– Den russiske nordflåten er den største trusselen mot Norge. I Arktis vil de fortsette å teste nye våpen i våre nærområder. Men på kort sikt er det ingen konvensjonell militær trussel fra Russland for Norge, sa Stensønes.
Men Russland dominerer likevel trusselbildet på andre måter. Og de er ikke alene.
Kinesere i Norge
PST understreket under pressekonferansen at personell tilknyttet det kinesiske militæret (PLA), befinner seg i Norge.
– Vi må alle være årvåkne, sa PST-sjef Beate Gangås.
Hun utdyper at kinesiske forskningsledere, gjesteforskere og studenter fra institusjoner tilknyttet det kinesiske militæret, jobber i Norge.
Les også Forsker i Norge jobbet med våpenforskere fra et av Kinas militære universiteter
PST er også bekymret for en økt risiko av rekruttering av mindreårige til voldshandlinger og terror.
Beate Gangås Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Rød tråd
Russland og Kina går som en rød tråd i de hemmelige tjenesters vurdering av trusler og risiko for Norge i 2024.
Rekruttering av nordmenn, oppkjøp av eiendom, kontinuerlige cyberangrep er hverdagskost. Faren for terrorangrep fra ekstremister er ikke blitt mindre.
Ordene «Russland», «russisk», «Kina» eller «kinesisk» dukker opp 679 ganger i rapportene fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Innfallsvinklene er ulike.
Alle maner til mer bevissthet og årvåkenhet hos folk flest, i næringsliv, skole, arbeidsliv og i det digitale rom.
Utnytter åpne, vestlige samfunn
E-tjenesten forteller om stor russisk og kinesisk etterretningsaktivitet i Vest-Europa, inkludert Norge.
Russerne vil ha informasjon om norsk politikk. De ønsker kunnskap om energi, nordområdene og forsvar. De er på jakt etter norsk teknologi. De bruker sivile fartøyer med adgang til norskekysten i etterretningsoperasjoner. Og de har lenge kartlagt norsk olje- og gassindustri.
Gaza svekker Vesten
Sjefen for E-tjenesten sier til Aftenposten at det nå er blitt tydelig at Russland mener det de sier om et varig brudd med Vesten.
– De reorienterer seg mot ikke-vestlige nasjoner, først og fremst Brics-nasjonene Brics-nasjoneneBrics er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Disse landene har 42 prosent av verdens befolkning, 27 prosent av verdens BNP 18 prosent av verdenshandelen. Fra 1. januar i år er også Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater med i gruppen. Kilde: Stor norske leksikon og særlig Kina, men de er også aktive i afrikanske land for å skaffe støtte.
Han ser også tendenser til at russerne forsøker å bruke konflikten i Midtøsten til å svekke USA.
– Krigen på Gaza bidrar til å svekke Vestens omdømme, sier Stensønes.
– Jeg vil ikke bruke ordet krig
Han mener Russland nå er skeptisk til alt Vesten foretar seg.
– De ser på oss som uvennlige nasjoner.
– Vil du si at russerne allerede fører en lavintensitetskrig mot Vesten gjennom utbredt påvirkning, cyberangrep, jamming, spionasje og annet?
– Jeg vil ikke bruke ordet krig. Men det er slutt på å se etter områder hvor de kan samarbeide med oss. De ser hele tiden etter måter å hevde sine interesser. Og når Ukraina-krigen en gang er ferdig, vil vi stå overfor et Russland som har de samme intensjonene, sier Stensønes.
Fakta Dette er noen av farene som truer oss TERROR «Terrortrusselen mot Norge er reell». Det mener PST. Til forskjell fra i fjor mener PST nå at trusselen fra ekstreme islamister er mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister. Årsaken er Israel-Gaza-krigen. Men faren er ikke overhengende. På en skala fra 1 til 5 er risikoen for terrorangrep plassert på nivå 3, som i fjor. ETTERRETNING Russland og Kinas behov for etterretning – innsamling av viktig informasjon om et fremmed land – er økende (se hva de er ute etter lenger opp i saken). For russerne er Ukraina-krigen et viktig motiv. Kina er allerede en betydelig og økende etterretningstrussel, tror PST. Deres motiv er det kjølige forholdet til Vesten, ønsket om kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.
Iran og Nord-Korea forventes også å være aktive i Norge. REKRUTTERING PST advarer mot en ny trend for rekruttering av kilder gjennom sosiale medier og chatteapplikasjoner.
Fremmed etterretning bruker oftere cyberangrep for å hente informasjon, rekruttere kilde i Norge og skape usikkerhet i samfunnet.
Norge er et lett tilgjengelig mål for Kina gjennom politiske forbindelser og samarbeid innen forskning og næringsliv.
PST advarer om at nordmenn, virksomheter og politikere som er kritiske til Kina, «kan bli utsatt for både direkte og indirekte trusler fra kinesiske etterretningsaktører».
Kina rekrutterer nordmenn for å skaffe seg sensitiv informasjon. Målet er ofte folk med en Kina-tilknytning til Kina i form av studier, arbeid, venner eller familie. PÅVIRKNING Flere cyberaktører ser seg ut utvalgte mål. De bygger et tillitsforhold før de lurer offeret til å trykke på en ondsinnet vedlegg eller link. De kan bruke f.eks. Linkedin, Instagram, Whatsapp og Telegram, foruten e-post og SMS.
PST regner med at Russland og Kina vil drive påvirkningsoperasjoner mot Norge i år. Formålet kan være å endre folks oppfatninger og holdninger.
Det skjer ofte digitalt gjennom sosiale medier. Desinformasjon og halvsannheter er ment å polarisere og destabilisere det norske samfunnet.