Russland med ny Svalbard-trussel:

Source: Dagbladet.no | Original Published At: 2024-02-18 19:16:14 UTC

Key Points

• Russlands visestatsminister Trutnev truer med skjerpet politikk på Svalbard og trekker paralleller til Ukraina-krigen.
• Russiske myndigheter mener Norge bryter Svalbardtraktaten gjennom restriksjoner mot russisk aktivitet.
• Etterretningstjenesten advarer om økt russisk uforutsigbarhet og interesse i Arktis.
• Russland søker støtte fra BRICS-land (inkl. Kina, India) for å styrke sin posisjon på Svalbard.
• Kina har egne ambisjoner om militær og økonomisk tilstedeværelse i Arktis.

På et møte i Moskva hevdet Trutnev at russiske rettigheter på Svalbard er under press, og at Russland ikke vil vike ett skritt. En transkripsjon fra det såkalte kommisjonsmøtet er lagt ut på regjeringens nettside.

Han trakk så en parallell til krigen i Ukraina.

– I dag ofrer våre soldater blod for suvereniteten til landet vårt, og for folks rett til å snakke russisk. Jeg mener at arbeidet vårt i regjering på dette området (om Svalbard, journ.anm.), bør behandles på samme måte – som en kamp for vår suverenitet. En kamp for Russland og våre rettigheter, sa han ifølge transkripsjonen.

Han sa også at «jeg tror alle forstår at dette heller ikke er rett tid for å jobbe mot internasjonalt samarbeid».

– Snarere går menneskeheten inn en fase med dypere konfliktnivå, sa han.

Sitatene er også gjengitt av Barents Observer.

De kommer også få dager etter at Trutnev og minister Aleksej Tsjekunkov tok imot en gruppe menn i militæruniform, flere med emblemet til en russisk Spetsnaz-droneenhet som har kjempet i Ukraina, og sa at de vil benytte seg av deres kamperfaring i Arktis, ifølge Barents Observer.

ANSVARLIGE: Russlands visestatsminister og ansvarlig for landets det fjerne Østen og Arktis anliggende, Jurij Trutnev, president Vladimir Putin og minister for det fjerne Østen og Arktis-utvikling, Aleksej Tsjekunkov. Her under et tidligere møte om utviklingen. Foto: Mikhail Metzel / Imago / NTB Vis mer

E-tjenesten: Mer uforutsigbare

Russland har ved flere anledninger uttrykt misnøye med Svalbardtraktaten fra 1920, som sikrer Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen – blant annet Sovjetunionen på tidspunktet.

Russiske myndigheter, som ønsker å dele Svalbard med Norge, mener Norge legger for sterke begrensninger på russisk næringsaktivitet og vitenskapelig aktivitet på øygruppa.

Disse delene skal bevise at Ukraina har tatt i bruk det amerikanske våpenet GLSDB fra USA. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Etterretningstjenesten skriver i sin ferske trusselrapport at Russland har en vedvarende interesse av tilstedeværelse og aktivitet på øygruppa, særlig med tanke på øygruppas beliggenhet, naturressurser og at landet søker å være den dominerende aktøren i Arktis.

Regionen er også av særegen betydning for Russland på grunn av hvordan landet har utformet sin kjernefysiske avskrekkingsevne – Nordflåten besitter langtrekkende våpensystemer og opererer stort sett i det grunne Barentshavet.

Og Russland ser nå på sin stilling i regionen som mer utsatt enn for få år siden, ifølge E-tjenesten.

«Russland omtaler Norge som et «uvennlig land», og hevder at Norge i flere år har latt seg diktere av anti-russisk politikk fra vestlige stormakter. Russiske myndigheter vil søke å opprettholde de få gjenværende kontaktflatene med Norge, slik som på Svalbard og i de årlige fiskeriforhandlingene. Likevel har russisk politikk overfor naboland blitt ytterligere sentralisert. Det er færre bilaterale møtepunkter mellom landene, og Russland har mindre innsikt i norske synspunkter og politikk. Det gir en mer uforutsigbar russisk politikk overfor Norge», skriver tjenesten.

MARKERTE: 9. mai 2023 feiret Russland seiersdagen etter 2. verdenskrig på Svalbard. Markeringen framsto som større og med et kraftigere uttrykk enn tidligere, sa sysselmester Lars Fause. Video: Instagram / Trus Arktikugol / Dagbladet TV Vis mer

– Selvpåført skade

– Hva tenker du om Trutnevs uttalelser? Er dette en skjerpet russisk Svalbardretorikk overfor Norge – er det et eksempel på mer uforutsigbar politikk fra dem?

– Trutnevs uttalelser føyer seg inn i et mønster som vi kjenner fra før, med jevnlig russisk misnøye med norsk forvaltning på Svalbard og et ønske om å bilateralisere spørsmål knyttet til Svalbard overfor Norge, sier professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Aga Myklebost, til Dagbladet. Hun er ekspert på det norsk-russiske forholdet, særlig i Nordområdene og i Barents-samarbeid.

Myklebost viser til et eksempel, da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ga sterkt uttrykk for dette i forbindelse med 100-årsmarkeringen for Svalbardtraktaten i 2020.

– Samtidig er ordlyden i Trutnevs siste uttalelser svært skarp, og den gjenspeiler at Russland er en krigførende stat med ekstrem politisk ordbruk. Uttalelsene retter seg direkte mot den skjerpede norske sanksjonspolitikken overfor Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina, som gjør forholdene vanskeligere for den russiske tilstedeværelsen på Svalbard, sier hun.

Hun sier at Russland nå er tydelig bekymret for sin posisjon i arktisk politikk i bredere forstand, men påpeker at dette er selvpåført skade: Idet Russland gikk til den fullskala invasjonen, skrev de seg ut av en rekke internasjonale samarbeidsplattformer med vestlige partnere, inkludert i Arktis.

– DE ER BEKYMRET: Det russiske regimet er tydelig bekymret for sin posisjon i arktisk politikk, sier Myklebost. Foto: UiT Norges arktiske universitet Vis mer

– Søker etter nye «venner»

Myklebost sier at Russland det siste drøye året aktivt har søkt etter nye partnere for sin Arktis-politikk.

– De har snudd seg sør- og østover mot det man omtaler som «vennlige stater», som står utenfor den vestlige sanksjonspolitikken, blant andre Kina og India.

E-tjenesten peker også på BRICS-land. BRICS er et samarbeidsforum for Russland, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Fra 1. januar i år, også Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

– Det er tydelig at Russland forsøker å holde fram BRICS for å styrke sin posisjon i Arktis, men det gjenstår å se hva disse statene svarer på Russland invitasjoner. Russlands foretrukne partner i Arktis, Kina, har ikke nødvendigvis sammenfallende ambisjoner med Russland på Svalbard. Det er heller ikke gitt at Russland virkelig ønsker sterkere involvering fra flere stater på Svalbard, sier UiT-professoren.

Som E-tjenesten skriver: Kina har sin egen interesse av å etablere et «politisk, økonomisk og etter hvert militært fotfeste i Arktis», særlig med tanke på den smeltende havisen og at Nordøstpassasjen kan bli en kostnadseffektiv og tryggere shippingrute til europeiske markeder på sikt. De skriver også at regionen allerede spiller en viktig rolle i Kinas utnyttelse av verdensrommet, både sivilt og militært, og at Beijing vil fortsette å søke tilgang til arktisk infrastruktur for å understøtte romaktivitet.

STYRKER SIN POSISJON: Kina styrker sin posisjon i polare strøk. Her bygger de blant annet sin femte forskningsstasjon i Antarktis. Bildet er tatt tidligere i januar. Foto: Hu Qing / Xinhua / NTB Vis mer

– Så historisk har Russland sett seg tjent med sin særegne posisjon på Svalbard, som eneste stat ved siden av Norge som har en viss bosetting og næringsdrift der, sier Myklebost.

– Så hva tror du formålet med Trutnevs krasse og truende retorikk kan være nå, da?

– Det er vanskelig å vurdere om Trutnevs uttalelser først og fremst er en form for trusselretorikk for å presse Norge i spørsmålet om Svalbard, slik vi har sett også tidligere, eller om det ligger reelle ambisjoner og evne til å sette inn ressurser bak ordene. Det er uansett klart at Svalbards strategiske betydning øker i takt med de sikkerhetspolitiske spenningene internasjonalt, og for Norge er beredskap knyttet til Svalbard blitt viktigere enn for bare kort tid tilbake.